Det var ikke bare bare å skaffe en hannhund til, det skiller 1 år mellom Nicko og Aro så det skulle bli spennende å se hvordan dette kom til å gå. De møttes ute første gangen og det gikk ganske greit. Da Aro kom inn, løp han rundt å markerte på diverse ting, godt han sluttet med det ganske raskt.

Alt så ut til å gå bra med begge, helt til jeg kom hjem en dag og så sår i ansiktet til Nicko, da valgte jeg å skille de av når jeg ikke var hjemme og ikke kunne kontrollere det hele, og det fungerte bra. De var ikke bestevenner med det første og det var mye jobb med de hvertfall det første året, og da begynte det å bedre seg og Nicko hadde blitt sjefen i hjemmet.

Nå har jeg hatt Aro i noen år, og angrer ikke et sekund på at kjøpte han, det går veldig bra mellom Nicko og Aro, selvom jeg alltid er obs i visse situasjoner, og jeg er utrolig glad i han selv etter alt det rare han finner på omtrent daglig. : ) Og han er blitt en stor koseklump.

Jeg kjøpte Aro fordi jeg hadde lyst på en hund jeg kunne prøve på utstilling, og selvfølgelig agility. I ettertid har han gjort det bra på utstilling og han har fått tittelen: Nuch Nv-04. Blir spennende å følge den videre "karrieren" hans.

I agility går han i kl. 1, og der ser det ut som om vi blir en god stund til tross han har konkurrert endel nå. På treninger går det veldig bra og han er helt med, men på konkurranser detter han og vil bare løpe sin egen bane..

Vi gikk et blodspor kurs i regi av Dachs hund klubben nå i 2008 og det var veldig gøy..